03.07.25: Tirsdag 01.07 ble det oppdaget et objekt, trolig en stor komet, som farer innover i Solsystemet. Hastigheten og banen tyder sterkt på at dette er det tredje objektet vi til nå har oppdaget i vårt solsystem som har kommet på besøk fra et annet planetsystem i Melkeveien. Objektet kommer nærmere Jorden og vil være nærmest oss før jul. Da vil det kunne studeres med en rekke teleskoper og gi oss unik kunnskap om et fremmed solsystem.
Oppdatering 13.07.25: Prognosene antyder stadig større lysstyrke i høst. Prognosene startet på astronomisk lysstyrke ca. 12,5-13, gikk opp til 10,2 (lett synlig med liten stjernekikkert), og nå helt opp til 8,4. Dersom dette slår til kan kometen bli synlig med prismekikkerter fra Norge i høst!
av Knut Jørgen Røed Ødegaard
Eldste komet vi har sett kommer på himmelen i høst
17.07.25: Objektet som ble oppdaget 1. juli og som farer gjennom Solsystemet på besøk fra et helt annet solsystem, er trolig den eldste kometen vi har sett og kan være over 3 milliarder år eldre enn vårt eget solsystem! Gjesten er bare den tredje vi så langt har funnet og av en helt annen type enn de to foregående. I høst kan vi trolig se dette historiske objektet på himmelen fra Norge ved hjelp av stjernekikkerter!
Les mer.
Bildeserie tatt med VLT-teleskopet i Chile over en periode på 13 minutter viser bevegelsen, og det sammensatte bildet til slutt i filmen viser komaen og halen til kometen.
Foto: ESO
Objektet fikk først betegnelsen A11pl3Z, men har nettopp fått navnet 3I/ATLAS (men C/2025 N1 (ATLAS) brukes også). Det ble oppdaget 1. juli med ATLAS-observatoriet (The Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System) i Chile som brukes til å søke etter objekter som kan treffe Jorden. Objektet har senere blitt observert med flere teleskop og dessuten blitt funnet på bilder tatt med ATLAS-observatorier i Chile, Hawaii og Sør-Afrika i slutten av juni. Dette har gjort det mulig å beregne en omtrentlig bane som viser at objektet høyst sannsynlig stammer fra et helt annet solsystem.
Bilde tatt med ESOs VLT-teleskop 3. juli ved å sette sammen flere enkeltbilder og fjerne bakgrunnsstjernene.
Foto: ESO/O. Hainaut
3I/ATLAS er fortsatt relativt langt ute i Solsystemet og har bare så vidt passert banen til Jupiter. Avstanden fra Jorden er 670 millioner kilometer. Fortsatt er det derfor nødvendig å bruke litt større teleskop for å studere objektet, men lysstyrken skal de kommende månedene øke såpass mye at 3I/ATLAS skal kunne ses med noe mindre stjernekikkerter.
Foto: David Rankin/Catalina Sky Survey
Hastigheten er for øyeblikket omtrent 66 km/s (240 000 km/t) og vil øke enda mer på vei innover i Solsystemet. Hastigheten svarer til å fly fra Hamar til Oslo på bare 1,5 sekunder, eller Norge på langs fra Kirkenes til Stavanger på 25 sekunder!
Banen som objektet 3I/ATLAS kommer til å følge gjennom Solsystemet. Objektet kommer til å være nærmest Solen 29. oktober og vil da være like innenfor banen til Mars og 202 millioner kilometer fra Solen.
Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Oppdagelsesbildene av 3I/ATLAS fra Asteroid Terrestrial-impact Last Alert System (ATLAS) tatt 1. juli 2025.
Foto: ATLAS/University of Hawaii/NASA
Tredje interstellare gjest vi kjenner til
3I/ATLAS er det tredje objektet vi til nå har observert som har kommet fra et annet solsystem. Det er dermed et såkalt interstellart objekt som har blitt slynget ut av sitt opprinnelige solsystem. Objektet kommer heller ikke til å bli værende i vårt solsystem, men vil fare ut igjen og forsvinne for godt.
Den første interstellare gjesten som ble observert var det merkelige objektet Oumuamua i 2017. Dette var et svært avlangt objekt, og det har vært diskutert ganske mye hva Oumuamua faktisk er.
Kunstnerisk fremstilling av den interstellare asteroiden 1I/2017 U1 (‘Oumuamua) mens den beveget seg gjennom Solsystemet etter oppdagelsen i oktober 2017. Objektet er opptil 10 ganger lenger enn det er bredt, noe som er ulikt alle andre objekter som er observert i vårt solsystem.
Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser
3I/ATLAS ble først anslått å være en asteroide som er 10-20 km i diameter og dermed langt større enn disse objektene. Nye observasjoner viser imidlertid at det er snakk om en komet med koma og hale (minst 25 000 km lang). Den er dermed mindre enn først antatt, men likevel trolig minst 10 ganger større enn Borisov. Fremtidige observasjoner vil gi mer informasjon om størrelsen og egenskapene. Objektet beveger seg betydelig fortere enn de to første interstellare objektene, og det blir ikke mulig å besøke objektet med en romsonde.
Banene til astronomiske objekter karakteriseres blant annet ut ifra hvor avlange de er, den såkalte eksentrisiteten. Sirkulære baner har eksentrisitet 0, mens elliptiske baner (avlange baner) har eksentrisitet opp mot 1. Er tallet over 1,0, kommer objektet trolig utenfra – det er ikke en del av vårt solsystem. Eksentrisiteten til 3I/ATLAS er rekordhøye 6!
3I/ATLAS er så stort og beveger seg på en måte som gjør at vi kan få de beste observasjonene hittil av et interstellart objekt. I begynnelsen av oktober kommer kometen relativt nær Mars og vil kunne observeres av observatoriene som går i bane rundt denne planeten. Sett fra Jorden kommer lysstyrken trolig til å være størst rundt 1. november, men kometer kan ofte variere i lysstyrke på en uforutsigbar måte. De kan også ha utbrudd som gjør at lysstyrken raskt øker kraftig.
Jorden vil befinne seg i en litt ugunstig posisjon, og vi kommer aldri nærmere enn ca. 270 millioner kilometer, noe som skjer i desember. Men de siste årene har vi fått fantastiske nye observatorier som gir oss helt nye muligheter til å observere denne interstellare gjesten:
I 2022 ble det store romteleskopet James Webb Space Telescope satt i drift, og 23. juni i år fikk vi de første bildene fra Vera Rubin-observatoriet i Chile som er spesielt bygget for å undersøke objekter som dette.
Vera C. Rubin-observatoriet og Melkeveien som inneholder mange av objektene observatoriet skal overvåke. Dette teleskopet er spesielt konstruert for å oppdage og undersøke interstellare objekter som 3I/ATLAS.
Foto: Rubin Observatory/NSF/AURA/B. Quint
Videre observasjoner ventes å gi mer detaljer om egenskapene, formen og sammensetningen til 3I/ATLAS, samt annen informasjon som kan fortelle oss om forholdene i solsystemet objektet opprinnelig kommer fra.
Kunstnerisk fremstilling av James Webb Space Telescope som fra sin posisjon 1,5 millioner kilometer fra Jorden har panoramautsikt mot verdensrommet.
Illustrasjon: NASA
Synlighet fra Norge
Kometen blir i første omgang lettere å observere fra sørligere breddegrader enn vår posisjon, men med informasjonen som foreligger nå, vil det være to perioder da vi kan se etter den fra Norge med stjernekikkert:
Helt i slutten av august og de aller første dagene av september kan den være mulig å se kometen lavt i sørvest fra Sør-Norge noe etter solnedgang. Himmelen kommer imidlertid ikke til å være helt mørk, så lysstyrkeutviklingen vil være avgjørende for om kometen blir mulig å se, og i tillegg må atmosfæren være veldig klar.
Den beste muligheten kommer imidlertid på morgenhimmelen i november og desember, og da kommer lysstyrken trolig også til å være høyere. Slik det ser ut nå, skal kometen kunne være mulig å se med en liten stjernekikkert eller en stor prismekikkert. Fra starten av november ser 3I/ATLAS ut til å være lavt på sydøsthimmelen i stjernebildet Virgo. I begynnelsen vil kometen være relativt nær planeten Venus på himmelen. Kometen kommer gradvis noe høyere på morgenhimmelen utover i november, og i desember kommer den til å være i nærheten av stjernen Regulus i stjernebildet Løven. Men lysstyrken ventes å avta merkbart utover i desember etter hvert som kometen farer vekk fra oss igjen.
Vi kommer tilbake med mer informasjon etter hvert som banen og utviklingen til lysstyrken blir bedre kjent.
Dette bildet tatt med Canada–France–Hawaii Telescope 2. juli viser at det er antydning til tåke rundt kometen og dessuten en liten hale. Dette viser at det faktisk er snakk om en komet og ikke en asteroide.
Foto: Darryl Z. Seligman et al.
Forsiden
